
Utposten nr 1 - 2013 er nå tilgjengelig på nett
Skal du bli en god fastlege må du være glad i folk
«Jeg vet naturligvis at legen min er et vanlig menneske, og ikke Gud som styrer over liv og død, et normalt menneske som har gode og dårlige dager som alle oss andre, gode og dårlige karaktertrekk, og som sliter med akkurat de samme dagligdagse plagene og privatlivene som alle oss andre. Likevel krever vi at legen skal være noe helt ekstraordinært», skriver NRK-journalist Gunnar Myklebust i et essay basert på et innlegg han holdt ved Primærmedisinsk uke sist høst.
Er det kanskje nettopp denne følelsen av å være noe helt ekstraordinært for pasienten, som gjør fastlegejobben så verdifull? Det å vite at noen har forventninger til deg – og stiller krav til deg – er kanskje et gode? Hvordan kan allmennlegene formidle dette videre som noe positivt, til medisinstudenter og nyutdannede leger, som står i startgropa og skal gjøre videre veivalg?
I artikkelen ”Gode rammer – keisamt innhald?” konkluderer Bjørg Bakke med at allmennmedisinen sliter med et omdømmeproblem. Er det slik at mange medisinstudenter ser på det å bli allmennlege som «det nest beste», noe de mer eller mindre vilkårlig ender opp som?
Gunnar Myklebust skriver at pasientene ønsker en fastlege som ikke bare finner det riktige plasteret å sette på såret, men som er i stand til å se helheten hos pasienten, der små og store vanskeligheter i dagliglivet kan være av relevans og derfor ha betydning for hva slags plaster som skal brukes.
Er allmennlegene for lite flink til å fortelle hvor spennende og utfordrende dette detektivarbeidet kan være? Historien fra virkeligheten – skrevet av Biret Henriksen – om en friskt utseende ung mann, som viser seg å ha en alvorlig sykdom, er et godt eksempel på hvordan allmennlegen jobber og hvor viktig den «brede» tilnærmingen til pasienten er.
Harald Sundes anekdote om om norsk-finske språkforviklinger viser også at kommunikasjon og språkforståelse er sentralt i pasientkonsultasjonen på allmennlegekontoret. Forutsetningen for å stille riktig diagnose ligger i god kommunikasjon, som ikke bare krever et øvet blikk, klinisk skjønn og gode fagkunnskaper, men også at man faktisk skjønner hva pasienten ønsker å formidle.
Les mer i bladet ved å klikke på bildet over eller under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen