Utposten nr 6 - 2011 er nå tilgjengelig på nett

I disse dagene innføres elektroniske resepter i mange kommuner i Norge. Neste skritt blir sannsynligvis kjernejournalen, som vi kan lese om i Bent Asgeir Larsens artikkel i dette nummeret.

I høringsnotatet om etablering av kjernejournalen kan vi lese at “Kjernejournalen har som formål å øke pasientsikkerheten og det er ønskelig at den innføres så raskt som mulig”. Tanken er å ha tilgang til en felles journal med de nødvendige opplysningene om hver enkelt pasient i landet som samtykker til det, slik at det blir bedre samhandling mellom etatene og innenfor helsevesenet, spesielt ved alvorlige og akutte situasjoner, som på legevaktene. Det er fremdeles ikke helt klarlagt hvilke opplysninger som skal inn i en slik journal, men vi kan lese i dokumentet at ”Legemiddeloversikt er det viktigste i første fase”.

 

Legemidler og compliance representerer ofte en utfordring for pasienter og leger, og alle tiltak som kan være med på å forbedre potensielt livsfarlige hendelser må være velkommen. En søknad til den lokale forvaltningsavdelingen om daglig besøk av en hjemmesykepleier som kan ha oversikt over medikasjonen kan absolutt være like viktig som kjernejournalen. Kommunikasjonen med pasienten og en velfungerende horisontal samhandling oppleves i praksis som viktigere for pasientene enn det som står skrevet i journalen.

Den andre refleksjonen er direkte knyttet til kjernejournalen, som etter hvert vil inneholde opplysninger utover legemidler. Forståelig nok skriver Departementet i høringsnotatet de ikke vet hvordan opplysningene skal hentes inn når det gjelder primærhelsetjenesten. Forskjellige elektroniske journaler og manglende automatikk for å trekke informasjon fra fastlegene kompliserer saken. Departementet ber oss om innspill på dette feltet, og det synes jeg er en mulighet vi skal benytte.

 Les mer i bladet ved å klikke på bildet over eller under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen

 
Utposten nr 5 - 2011 er nå tilgjengelig på nett

I dette nummeret av Utposten har vi også valt å sette fokus på ei gruppe samarbeidspartnerar som vi kanskje har tatt for gitt og som i fora som dette, nok har fått alt for lite merksemd – nemleg helsesekretærane.

Dei er gode å ha, men vanskelege ”å sjå”, som Tove Rutle seier det.

Mange helsesekretærar trivst godt i yrket, men er misnøgde med status, lønn og manglande utviklingsmuligheiter. Mange synast også at arbeidskvardagen kan bli vel hektisk. Korleis pasienten vert møtt på telefonen, i luka og på laboratoriet har stor betydning for møtet inne hos legen, ”konsultasjonen starter i realiteten når pasienten henvender seg til legekontoret”.

Eit godt samarbeid mellom legar og helsesekretærar er avgjerande for eit velfungerande legesenter. Det er derfor eit tankekors at rekrutteringa til yrket er dårleg, og for mange legekontor rundt omkring er det allereie i dag ei utfordring å finne godt kvalifiserte medarbeidarar. Dette er ei utvikling vi må ta medansvar for å snu. 

Eit godt drifta legesenter og god kvalitet på tenestene vi tilbyr er to sider av same sak. Derfor bør alle også ta ein ekstra kikk på Janicke Thesen og Marie Brudvik sin oversiktsartikkel med forslag til kvalitetsverktøy for bruk i allmennpraksis, her er det mange nyttige tips for god allmennmedisinsk praksis.

 

 

Klikk på bildet over eller under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen

 

Utposten nr 4 2011 er nå tilgjengelig på nett 10 år med fastlegeordningen Da fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, var Norge det fjerde landet i Europa som fikk en slik formalisert ordning − etter Storbritannia,  Nederland og Danmark.  Befolkningens − og i særdeleshet svake pasientgruppers − behov for bedre tilgjengelighet til helsetjenester var den tungtveiende politiske begrunnelsen for å etablere fastlegeordningen. Ordningen tydeliggjorde allmennlegens rolle som behandler, forebygger og koordinator av helsetjenester. Innføringen av pasientlister gav "mannen i gata" tilhørighet til én lege, mens den enkelte allmennlege fikk oversikt over hvem man hadde ansvar for. Listesystemet gav mange leger et etterlengtet verktøy som kunne brukes til å begrense egen praksis, regulere antall kurative arbeidsdager og organisere virksomheten slik at det kurative arbeidet kunne avgrenses fra andre oppgaver. Fra et legeperspektiv var innføringen av fastlegeordningen skjellsettende fordi den skapte en ny strukturell plattform som bidro til å definere allmennlegenes kjerneoppgaver, hvilke tjenester man skulle tilby og hvilke oppgaver man skulle overlate til andre. Vi vil verken være funksjonærer eller marionetter, men innta våre vaktposter og utposter ved å målbære fagets røst og peke på konsekvenser av feilprioriteringer. Klikk på bildet eller under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen